Torsdag 6. november kl. 20.00
Performance med påfølgende Artist Talk

Regina José Galindo (Guatemala) regnes som en av de mest kontroversielle performancekunstnerne i dag. Hun bruker sin egen kropp for å konstruere den guatemalanske virkeligheten, som er langt fra den nordiske normen. Galindo mottok den prestisjetunge prisen Gulløven – beste unge kunstner – på Venezia biennalen i 2005.

Det er første gang Regina José Galindo besøker Norge. På Oslo Kunstforening kommer Regina José Galindo til å gjennomføre en performance, fulgt av en artistpresentasjon i galleriet på Oslo Kunstforening ledet av den kolumbianske kunstneren Olga Robayo. Regina José Galindo kommer til å gjennomføre en annen performance (Who can erase the traces?) på Stiftelsen 3,14 i Bergen lørdag 8. november.

ACT er en performancekunstrekke som søker å utfordre det tradisjonelle og vise levende kunst av levende kunstnere som belyser viktige temaer i vår samtid.

ACT er et samarbeid mellom Oslo Kunstforening, Du store verden!, Stiftelsen 3,14 og kurator Pia Torgersen.

I sin separatutstilling i Oslo Kunstforening viser Elisabeth Jarstø tre videoarbeider og to fotoserier. Jarstø er opptatt av problemstillinger knyttet til kjønn, konvensjoner og sosialiseringsprosesser, og knytter dette opp mot ytre omgivelser og samfunnsstrukturer.

Videoen Fotball, der vi følger en gruppe tenåringsjenters oppvarmingsøvelser på fotballtrening, omhandler tillæring av sosiale regler. De repetitive og konsentrerte bevegelsene er en mental oppladning, men skal også gjøre spillerne mindre utsatte for skader. Kameraet er fokusert på jentenes føtter. De vedvarende gjentagelsene konnoterer til dansetrinn og vekselen mellom terping og lek.

Mens Fotball beskriver en overgangsfase, er startpunket i Jarstøs monumentalportretter kvinnen satt i posisjon. Med utgangspunkt i et portrett av kunstnerens oldemor, har Jarstø fotografert kvinner i ulik alder, og blåst bildene opp i stort format. Jarstøs portrettobjekter fremviser det samme direkte, stødige blikket som oldemoren – slektens tidligere overhode og rådgiver. Kvinnene ser selvsikkert og rolig ut mot betrakteren og verden.

I serien Forstad ser Jarstø nærmere på drabantbyen som ramme for menneskelig handling. De formale fotografiene av modernistisk arkitektur er vakre, men viser også frem et systematisert samfunn, der det urbane har mistet kontakten med naturens basiselement. Videoarbeider av en geysir og en vårlig skog står her som kontrast til det beherskede mønsteret man sosialiseres inn i.

Utstillingen Wrath of God  (Guds vrede) består av en serie apokalyptiske malerier som skildrer et antall gammeltestamentlige kriseøyeblikk som Syndefloden, Kopperslange, Barn sønderrevne av bjørner og Sodomas ødeleggelse. Utgangspunktet for komposisjonene har vært Gustav Dorés kjente svarthvite bibelillustrasjoner fra 1860-tallet – bilder som har fulgt Gustavsson gjennom hele hans barndom. Men til forskjell fra Dorés kopperstikk er Gustavssons malerier veritable fargeeksplosjoner. Farge og glitter formelig renner utover hele duken, som om det er oppløst på grunn av sterk varme. I Gustavssons malerier er det oftest kroppen som står i sentrum der uro og frykt skildres bokstavelig og fysisk i all sin nakenhet.

Katalysator for Gustavssons arbeider har vært skildringen om Sodomas ødeleggelse. Byen Sodoma, nær Dødehavet, som druknet i ild og svovel på grunn av innbyggernes syndige liv først og fremst gjennom homoseksualitet og zoofili. Det er herfra ordet sodomi stammer fra, et begrep som først ble brukt under middelalderen.

I arbeide med utstillingen tok Martin Gustavsson utgangspunkt i sin egen homofobi og i søken etter dens opprinnelse ble han snart stilt øye for øye med den største frykten av dem alle – frykten for guds straff. Utstillingen Wrath of God tar opp spørsmål rundt kjønn, seksualitet og våre normbegreper.

Wrath of God ble vist for første gang på galleri Brändström & Stene i Stockholm i 2007 og ble omtalt i svensk presse som Gustavssons store gjennombrudd som maler. I Oslo Kunstforening kompletteres utstillingen med nye verk.

Martin Gustavsson bor og arbeider i London. Wrath of God er hans første separatutstilling i Norge.

I forbindelse med vernissagen fremførte Nils Bech og Bendik Giske et bearbeidet utdrag fra Händels Messias i Festsalen. De fremførte også et nyskrevet verk som tar utgangspunkt i barokkmusikkens formspråk, men med et populærkulturelt tilsnitt. Ved å fremføre sanger fra Händels Messias uavhengig av hvilket kjønn eller stemmegruppe den var/er skrevet for, ønskes det bl.a. å kommentere den klassiske musikkens strenge regler og dens kjønnsrolle mønstre.

Vernissagen arrangeres i samarbeid med Kjell Nordstrøm/Baron von Bulldog og Ny Musikk.