Naiv kunst fra Ungarn

Oslo Kunstforening stiller ut NAIV KUNST FRA UNGARN i tiden 5. – 25. mai.

Ved hjelp av styremedlem Laszlo P. Kiss har det lykkes Kunstforeningen å få i stand en utstilling av naiv kunst fra Ungarn. Samarbeidspartner i Ungarn er Museet for naiv kunst i Kecskemét ved museets direktør dr. Bánszky Pál, som har stått for utvalget. Utstillingen vil omfatte både skulptur og maleri og de fleste arbeidene er til salgs.

 I motsetning til Norge, har Ungarn som de fleste Mellom-Europeiske land, et blomstrende miljø for naiv kunst. Interessen og anerkjennelsen som et eget museum innebærer har gjort til et høyt kunstnerisk nivå. Typisk for naivismen er det dagliglivet som skildres, scener fra arbeidslivet i byen og på landet og hva folk gjør i fritiden. Kunstnere som er representert har nesten uten unntak begynt å male eller, gjerne som pensjonister med tid til rådighet. Felles for dem alle er en bakgrunn i andre yrker. Representert er fire kvinner og fem menn:

BOROSNÉ ENDRESZ TERÉZ (f. 1919), hun har arbeidet i skofabrikk, betjent telefonsentral og jobbet som rengjøringshjelp. Motiver fra landsbylivet er hennes hovedtema.

CZENNÉ KISS VIKTORIA (f. 1914), har arbeidet som hushjelp og både i jordbruk og fabrikk. Hun skildrer ekspressive subjektive inntrykk.

GÖMBKÖTÖNÉ TÓTH ILONA (f. 1933), bruker all sin fritid på å male minner fra barndommen.

OLÁH JOLÁN (f. 1932), er av sigøynerslekt og arbeidet flere år som gruvearbeider. Maler gjerne portretter der fargene er viktigst.

USONYI IMRE (f. 1941), kom fra liten gård og arbeidet i jordbruket til han ble bundet til rullestol. Skildrer barndomsminner og jordbruket.

CZORDAS FERENC (1902–1937), arbeidet som tømmermaker i et kollektiv vesteparten av sitt liv. Gjennom dette yrke begynte han å skjære skulpturer i tre som ofte forestiller folk i arbeidssituasjoner.

MAGYAR LAJOS (f. 1913), arbeidet i jordbruk og som selvlært urmaker. Skjærer skulpturer og relieff i tre med motiver fra arbeidslivet.

UJFALVI ANTAL (f. 1911) utlært blikkenslager og møbelsnekker som arbeidet i jern- og metallindustrien. Uførepensjonering førte til treskjæring som hovedbeskjeftigelse.

ZSITVA MIKLÓS (f. 1916), arbeidet som møbelsnekker men ble førtidspensjonert. Hans treskulpturer henter motivene sine fra arbeidslivet og historien.

Oslo, 26.4.1988
Med hilsen OSLO KUNSTFORENING