Tove Tømmerberg
Nelie & Kees

Tove Tømmerberg gikk ut fra Willem de Kooning Academy, Piet Zwart Institute, Rotterdam i 2000. Hun har over lengre tid arbeidet med interiør-installasjoner relatert til identitet og klisjeer knyttet til kjønn
Det er en lang historisk kobling mellom kvinner og hjemmet, hvor kvinner har fått tildelt rollen som omsorgspersoner og gjort ansvarlige for forholdene i hjemmet. Som en metafor for en kvinnes kropp, er også huset et bilde som lenge har vært etablert i poesi, mytologi og psykoanalyse.
I Oslo Kunstforening tapetserer hun et helt rom med tapet basert på et privat svart-hvitt foto funnet på et bruktmarked i Rotterdam. Tapetene er manipulert utfra dette fotografiet og printet ut i sort-hvitt abstrakte mønstre i avis format. De er satt sammen slik at mønstrene både danner nye mønstre og bryter den rigide mønsterformen totalt.

Forholdet mellom estetikk, kjønn og makt er gjennomgående tematikk i hennes arbeider, ofte ved å imitere feminine stereotypier i installasjoner, intervensjoner og valg av arbeidsmetode. Arbeidene er en refleksjon over den tvetydige statusen feminine stereotyper har i våres samfunn. Estetikk gjenspeiler verdier og maktstrukturer, og termiologi som relaterer til stereotypiske feminine og maskuline verdier blir fremdeles brukt når man beskriver forskjellige kvalieteter i estetikk.
Etter den moderne renhetsestetikken vokste frem på 1900-tallet ble overflødig dekorasjon ble ikke bare sett på en overfladisk nytelse, men også en fornærmelse mot fornuften. Med terminologi som kan knyttes til stereotypiske ideer om kjønn og identitet. Dekorativ estetikk ble feks sett på som forførende og en fornærmelse mot fornuften.

Selv om dekoren ofte er hovedelementet er hun er opptatt av hele atmosfæren i installasjonen og eksperimenterer også med andre elementer som utforsker aspekter ved den dekorative estetikkens karakter,- det forførende, og forholdet mellom det synlige og skjulte. Hennes ønske er at temaet jeg er oppttatt av gjenspeiles i måten arbeidene tar form og utformes og å finne en balanse mellom den sanselige opplevelsen og en intellektuell forståelse av arbeidene.